skip to main |
skip to sidebar
Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, men jeg har en unnskyldning (ihvertfall for denne uka)
Jeg har nemmelig ligget rett ut med infulensa, over 40 i feber og alt som følger infulensa, pluss at jeg har vært så heldig og fått omgangssjuke i tilegg! pjoh....
Meen nå går det heldigvis på bedringensvei og skal faktisk bevege meg ut av huset i morgen (ja du leste riktig, UT av huset...etter 6 dager i senga...) Blir spennende får jeg nesten si da! Vell ihvertfall skal passe hesten til min venninne Liv, hun har fått en herlig liten paint med det fancy navnet;What'a Expencive Hobby!! Han er 6 år og kjempesøt, bare se selv;
Ellers har det kommet helt umennesklige mengder snø her jeg bor, og det er jo supert når jeg kan stå på brett, men ikke så supert når jeg må bruke 4 timer hver dag på å måke!
De siste helgene har vært herlige, for 2 uker siden var jeg sammen med Ida og hennes søte venninner:) Vi var ute i oslo, på litt forsjellige steder og danset natten lang!? hehe
Ida og meg i godt humør:)
Helgen som var nå tilbrakte jeg hos min kjære venninne fra russebussen, Tonjee! Og vi hadde det koselig selv om vi griner over at vi ikke er 20 ennå og måtte gå på kjipe utesteder! Tilslutt endte vi hjemme i soffaen til Tonje, med mezztv-quiz og potetgull!
*Bilde kommer*
Nå skal jeg lage litt middag, leie en film og slappe av med søss:) Kos dere videre denne torsdagskvelden:)
Vell, slik fungerer det ikke i den virkelige verden. Men jeg skulle ønske det fantes en internettside hvor man kunne kjøpe seg en ny venn. Når du føler du bare sitter igjen med deg selv etter å ha gjort så mye for alle andre, de ikke engang vil legge merke til. Stikker deg i ryggen, gang på gang. De er ikke verdt å beholde, men de er de eneste du har.
"Gutter kommer og går, mens venner har man for alltid!" sies det, jeg vet ikke om jeg tror på det. Jeg kikker rundt meg, og uansett hvem jeg ser på virker det som alle har en person som virkelig er der for han/henne uansett, gjennom ild og vann. Denne personen man forteller alle sine dype hemmeligheter til, denne personen man deler alt med, denne bestevennen. Vell jeg skal ikke sitte her og påstå jeg har levd et venneløst liv, for det har jeg abbsolutt ikke. Jeg har møtt mange fantastiske flotte mennesker som jeg er blitt veldig glad i, men så legger jeg merke til hvor mange andre fantastiske venner disse personene har. Og igjen er man bare en dråpe i havet!
Noen gang tenkt tanken at verden overser deg? Verden bare lever sitt fantaiske liv rundt deg uten å se hvor dårlig eller bra det går med deg, du er luft for verden. Mens verden kan også bety alt for deg. Gang på gang beviser verden at den ikke er verdt verken din tid, dine tårer eller dine krefter! Men gang på gang er du der for verden, men den nekter fortsatt å se deg eller i det hele tatt se på deg. Du sitter der med en klomp i halsen, følelsen av at du ikke kan stole på noen, følelsen av at ingen egentlig bryr seg, følelsen av at du er alene i verden, det sliter deg ut, du bare ligger og ser i taket og lurer på om det noen gang vil forandre seg, om denne klompen i halsen vil forsvinne, og disse følelsene noengang vil bli borte, om ensomheten vil vandre videre...
